En blogg for Wera og Arild

Cachen vår på Holsete (GC1DF03) har voldt problemer for noen. Unøyaktige koordinater og hint som kan misforstås er ikke å spøke med. Vel fremme kan vi konstatere at stedet ikke er det enkleste å stedfeste. To GPS’er viser forskjellige koordinater og ved gjentagne forsøk har vi ikke noen som er akseptable. Vel hjemme tar vi en titt på satelittkartet, men også dette er vanskelig for cachen ligger under en heller som ovenfra ser ut som fast fjell. Vi bestemmer oss for å legge ut et spoilerbilde som er så entydig at ingen vil ta feil, håper vi.

Vi tok også en runde på Holsete. Dagen er ikke gunstig for fotografering, for lyset er lite og blenderen stor. Sånt blir det ikke dybdeskarphet av. Men vi holdt oss i vidvinkelenden av skalaen for i det hele tatt å få noe brukbart.

På vei tilbake til bilen traff vi en hyggelig mann. Det viste seg at vi hadde jobbet i samme bransje og hadde mange felles kjente. Sånt blir det en god samtale av.

Utenfor Särna i Dalarna i Sverige, på vei inn mot Mörkret, ligger en cache som hevder å være plassert i Skandinavias midtpunkt. Rett nok med den lille resevasjonen at det på dette stedet er lengst fra havet. Den kunne vi ikke la være å besøke når vi var i nærheten.

Selv om dette stedet er langt fra havet måtte man forsere våte partier. Wera fant frem gummistøvlene og trasket i vei over myren mens Arild sto med telelinse tørt på land

Beskrivelsen finner du her: GC1V5D2.

På vei hjem etter en helg i Norheimsund, ble veien lagt om Fusa. Vi har en hang til gamle sagbruk og måtte selvfølgelig besøke dette som ligger på Havsgård litt utenfor Eikelandsosen på vei mot Tysse (GC4CKCV).

Wera ville teste ut hvordan det er å “bli saget i to”, men ble redd og feiget ut da sagen plutselig begynte å gå rundt . Eller?

Det er noen år siden vi har deltatt i Askøy Orienteringslag sitt opplegg for turorientering. Men i år lokket konvolutten som sto utstilt på Essostasjonen på Kleppestø. Vi kjøpte en for kr. 150,- og var i gang.

Årets turer går til Kollbeinsvarden, Tveitaskogen og Åsebøskogen. Alle kartene er i målestokk 1:7500 med ekvidistanse 5 meter. Dessverre får vi ikke utdelt skikkelige trykte kart, men fotokopier og bare deler av det opprinnelige kartet. Det var mye bedre tidligere da vi fikk originalene.

Tilsammen skal 60 poster besøkes. Hver post gir en poengsum, varierende etter vanskelighetsgrad. Tilsammen kan det oppnås 500 poeng og alt etter oppnådd poengsum kan man anskaffe seg merke i gull, sølv eller bronse.

I ettermiddag tok vi den første turen. Valget falt på Åsebøskogen, antagelig den letteste av rutene.

Ruten ble logget på GPS’en og sporet lastet inn i MapSource. Kartet her er standard 1:50000 og temmelig grovt. Heldigvis er orienteringskartene adskillig bedre detaljert, ellers ville det nok vært vanskelig å finne postene.

Turen i dag gikk veldig bra. Alt var på plass og vi fant kjapt og greit alle de 10 postene.

Her er vi ved post nr. 46 (begynte i dag på nr. 41 – Bekk).

Etter mange år med GPS er det litt uvant å skulle navigere ved hjelp av kart og kompass. Men det er som å sykle – når du har lært det kan du det for alltid.

Litt rart med nyttårsaften midt i februar, men sånn har kineserne det. Slangens år starter 10. februar 2013 og i den anledning samlet gode venner seg i lavvoen ved Storavatnet på Kronegården.

I dag bar det utover i Øygarden i fineværet. Egentlig hadde vi tanker om å ta de to gjenværende boksene ved Ormhilleren, noe vi også gjorde et forsøk på. Men merkverdig nok var det mer snø her ute enn lenger inne, derfor bommet vi både på sko- og stivalg. Mye is under snøen gjorde turen hasardiøs og derfor snudde vi mens leken var god.

I stedet dro vi videre utover til Kvernpollen. Et nydelig sted som skulle vært besøkt for lenge siden. I dag var myren frossen og det var heldigvis ingen fare for å sette skoene igjen i gjørmen

Vi skulle ha likt å sett oss om inne i kvernhuset, men her var alt lukket og låst så vi måtte nøye oss med å studere eksteriøret.

Ved nullpunktet møtte vi en svart engel. Heldigvis hadde den hvite vinger

På veien hjem stoppet vi på rasteplassen ved Solsviksundet. Solen var akkurat i ferd å gå ned bak skyene og dagen var snart over.

I dag gikk turen til Straume, nærmere bestemt Nye Lysløypen rundt. Kjempefint vær, sol og kaldt med is på vannet og rim alle steder. Det er mye folk ute, men heldigvis er boksene plassert på gode koordinater og med hint. Ingen problemer med å finne frem uten å bli avslørt

Det ble selvfølgelig noen bilder på runden. Disse deler vi mer enn gjerne med andre.

I dag har det vært event i Øygarden, nærmere bestemt på Ormhilleren. Det var lagt opp til både bading og fisking, men av de ca 20 fremmøtte var det ingen som lot seg friste av det våte element.

Fisking derimot ble det mye av, for brittish som arrangør hadde sørget for en velfylt kasse med julepresanger. Da var det bare å kaste sluken uti og se om en gave ville nappe på.

Dagens julekalenderluke ble sluppet ved 2 tiden. De unge og spreke la av gårde, mens vi litt eldre tok det helt med ro nedover de isete svabergene. Fordelen ved å ankomme sist er selvfølgelig at man slipper å lete.

En vinterdag er i grunnen 2 timer nok for selv om grillen var tent, ble det fort kaldt. I tre-tiden ble nesen satt hjemover mett av grillete polarbrød med hvitost på.