En blogg for Wera og Arild

Cachen vår på Holsete (GC1DF03) har voldt problemer for noen. Unøyaktige koordinater og hint som kan misforstås er ikke å spøke med. Vel fremme kan vi konstatere at stedet ikke er det enkleste å stedfeste. To GPS’er viser forskjellige koordinater og ved gjentagne forsøk har vi ikke noen som er akseptable. Vel hjemme tar vi en titt på satelittkartet, men også dette er vanskelig for cachen ligger under en heller som ovenfra ser ut som fast fjell. Vi bestemmer oss for å legge ut et spoilerbilde som er så entydig at ingen vil ta feil, håper vi.

Vi tok også en runde på Holsete. Dagen er ikke gunstig for fotografering, for lyset er lite og blenderen stor. Sånt blir det ikke dybdeskarphet av. Men vi holdt oss i vidvinkelenden av skalaen for i det hele tatt å få noe brukbart.

På vei tilbake til bilen traff vi en hyggelig mann. Det viste seg at vi hadde jobbet i samme bransje og hadde mange felles kjente. Sånt blir det en god samtale av.

En litt forsinket rapport fra ferien:

Elverum Camping har fått landets første mobiltelefonkiosk. Slik må det være, for telefonboksen mangler fasttelefon – og da må du ta med din egen. Men om boksen mangler telefon, kan du til gjengjeld få deg et glass vann. I så måte er dette landets eneste mobiltelefonkiosk med egen tappekran.

Utenfor Särna i Dalarna i Sverige, på vei inn mot Mörkret, ligger en cache som hevder å være plassert i Skandinavias midtpunkt. Rett nok med den lille resevasjonen at det på dette stedet er lengst fra havet. Den kunne vi ikke la være å besøke når vi var i nærheten.

Selv om dette stedet er langt fra havet måtte man forsere våte partier. Wera fant frem gummistøvlene og trasket i vei over myren mens Arild sto med telelinse tørt på land

Beskrivelsen finner du her: GC1V5D2.

Her er en liten video som viser hvordan man ved hjelp av Gsak kjapt kan skaffe seg oversikt over cacher på et nytt sted. Det er selvfølgelig mange måter å skaffe seg en slik oversikt på, men denne krever ikke all verden verken av tid eller kunnskaper.
//www.youtube.com/embed/nu_GTaWirIE
Videoen kan spilles av i full skjerm. Inne i YouTube (ikonet på videoen nederst til høyre) kan du stille inn andre formater.

Så er året 2013 over. Feiret med fyrverkeri i Bergen sentrum, godt synlig fra kaien på Kleppestø. Her ute er det god plass, kun en håndfull mennesker har samlet seg ytterst ute.

Fyrverkeriet svarer så absolutt til forventningene, med store og små lysglimt. Det er nesten som man kan høre folket i Bergen sentrum utbryte: Åååååååhhhhh

Eller utropet som BA hadde registert fra folkehavet: – Oh my good .

Nå er det vel rimelig at man tar seg en fest rundt midnatt, også i respektable avisredaksjoner. Dagen derpå hadde man kommet på bedre tanker og rettet ingressen til – Nydelig!! .

Så spørs det hva 2014 vil bringe. Vi ser frem til det i spenning

På vei hjem etter en helg i Norheimsund, ble veien lagt om Fusa. Vi har en hang til gamle sagbruk og måtte selvfølgelig besøke dette som ligger på Havsgård litt utenfor Eikelandsosen på vei mot Tysse (GC4CKCV).

Wera ville teste ut hvordan det er å “bli saget i to”, men ble redd og feiget ut da sagen plutselig begynte å gå rundt . Eller?

Slik våknet vi til en av de første mai-dagene i 2013. Og verre ser det ut til å bli. Her hos oss på 80 høydemeter snør det tett. Huff

Ingen bilkjøring i dag.

Det er noen år siden vi har deltatt i Askøy Orienteringslag sitt opplegg for turorientering. Men i år lokket konvolutten som sto utstilt på Essostasjonen på Kleppestø. Vi kjøpte en for kr. 150,- og var i gang.

Årets turer går til Kollbeinsvarden, Tveitaskogen og Åsebøskogen. Alle kartene er i målestokk 1:7500 med ekvidistanse 5 meter. Dessverre får vi ikke utdelt skikkelige trykte kart, men fotokopier og bare deler av det opprinnelige kartet. Det var mye bedre tidligere da vi fikk originalene.

Tilsammen skal 60 poster besøkes. Hver post gir en poengsum, varierende etter vanskelighetsgrad. Tilsammen kan det oppnås 500 poeng og alt etter oppnådd poengsum kan man anskaffe seg merke i gull, sølv eller bronse.

I ettermiddag tok vi den første turen. Valget falt på Åsebøskogen, antagelig den letteste av rutene.

Ruten ble logget på GPS’en og sporet lastet inn i MapSource. Kartet her er standard 1:50000 og temmelig grovt. Heldigvis er orienteringskartene adskillig bedre detaljert, ellers ville det nok vært vanskelig å finne postene.

Turen i dag gikk veldig bra. Alt var på plass og vi fant kjapt og greit alle de 10 postene.

Her er vi ved post nr. 46 (begynte i dag på nr. 41 – Bekk).

Etter mange år med GPS er det litt uvant å skulle navigere ved hjelp av kart og kompass. Men det er som å sykle – når du har lært det kan du det for alltid.